Etter noen dager leser jeg at jeg vant jaggu meg.. Ikke dårlig bare det :)
Her er bidraget mitt fra konkurransen:
Jeg syns barn er ett mirakel til verden.
Ikke bare fordi to mennesker som deler kjærlighet til hverandre har laget dem, men også fordi de kan vokse opp til å bli hva enn de ønsker å bli.
Det er ingen som vet hva som kommer til å skje med våre barn, og for alt vi vet, kan disse barna være de som redder verden. Kanskje de blir store mennesker, slik som presidenter, forfattere, forskere, advokater, musikere, skuespillere.. You'll never know..
Barn har også verdens mest fantastiske fantasi. De kan si akkurat hva de mener, og du finner ikke ærligere mennesker enn de søte små.
Det sies at det er fra barn og fulle mennesker man hører sannheten fra, og det er vel noe i det.
Barn's fantasi er også virkelig noe å se opp til.
Hvor ble det av vår fantasi?
Hvorfor skal fantasien på død og liv bli borte, bare fordi vi vokser til?
Jeg husker da jeg var barn. Vi lekte hver dag, fantaserte om hvordan det ville bli å bli voksen, pratet og lo om drømmene vi hadde om natten.
Fantaserte om hvordan det ville være å bo i ett stort slott og gå i prinsessekjoler hver eneste dag.
Vi badet dagen lang og latet som om vi var havfruer fra en annen verden.
Fantaserer barn fordi verden er så kjedelig idag, eller er det bare fordi barn rett og slett er flinkere til å se for seg drømmer enn oss voksne?
Barn eier ingen hemninger. Ei heller bekymringer eller forpliktelser. De er bare barn med ville fantasier, vakre drømmer, ærligehet og viser virkelig ekte kjærlighet til ett annet menneske.
Jeg tror man skal lete lenge etter mennesker som virkelig viser hva en føler.
Man kan se følelsene deres på lang avstand, og det finnes ikke noe mer vakkert enn å se ett barn lykkelig og vise sin kjærlighet til sine nærmeste. Uansett hvor de måtte befinne seg eller i hvilken situasjon, så er de der. For å vise.
Jeg må si jeg gleder meg mer og mer til jeg får poppet ut denne lille sjarmøren i magen min.
Slik at jeg også kan få oppleve alle de både positive og negative tingene med barn.
Gleder meg til å høre om de ville fantasiene, drømmene, sannhetene og ikke minst; få verdens beste morgenkos.
En klem når du minst forventer det.
Ett lite kyss når du egentig er litt opptatt.
Første gang ungen sier "Jeg er glad i deg jeg, mamma." med ett stort smil.
Jeg velger å skrive mest om de positive sidene ved barn og ikke de negative.
Det negative går vel egentlig mest mot foreldrene.
Oppdragelse, oppdragelse, oppdragelse.
Om jeg skulle satt kun et ord for å beskrive ett barn; Mirakel.
Nettopp pga hele prosessen om hvordan barn blir til. Fra det kommer i kroppen, deres utvikling, overlevelse.
Barnets fødsel, tiden etter, barnas liv og hvordan barna vokser opp til å bli.
Ett lite Mirakel.
Han ble jo bare sååå tøff også da! :)
Behind bars
