Den falske politimannen

Vi runder straks 2 mnd siden eksplosjonen i regjeringskvartalet og massakren på Utøya.
Det er 2 mnd siden lillebroren min ble rammet og lagt inn på Ullevål etter å ha blitt skutt i hodet.
Det blir kanskje litt dumt å si hodet, for da tenker vi fra ørene og opp, men halsen og opp er jo faktisk hodet..
Anyway.
2 mnd er gått og jeg vil si at vi har kommet langt til tross for at det har gått såpass kort tid.
Broder'n klarer seg over all forventning. Det var overhodet ikke sånn jeg hadde forestilt meg han takle noe sånt. Han gjør en strålende jobb med å komme seg videre. All creds to my bro <3

 

Idag har ABCnyhetene postet ut et bilde av "den falske politimannen" som sprengte regjeringskvartalet og skøt mange uskylde unge mennesker som knapt nok hadde startet livene sine.
Idag får offentligheten se bilde av en mann i politiuniform, hjelm, skuddsikker vest og håndvåpen.
Denne uniformen er noe jeg kan se for meg i en SWAT-film der de skal omringe en bolig som oppbevarer våpen og de stormer inn med våpner og skriker "henda opp i været!!!"...
Ikke bare har de sett dette bilde etter det smalt i oslo og på Utøya, men det er faktisk folk som har sett denne mannen 6 minutter før det smalt første gangen.
Og da sitter man å tenker i ettertid: Kunne det blitt spart mange menneskeliv på Utøya?
Kunne "den falske politimannen" blitt tatt før han rakk å komme seg til øya?

Politiet fikk tips om hva slags bil "den falske politimannen" satt seg inn i, bilskiltnummer og hva han hadde på seg.
På vei til Utøya var den en bilulykke som gjorde at mannen ble forsinket til øya.
Hva med de politifolkene som var tilstede der..
Om disse folkene som har sett dette bilde da kameraene fanget det opp, og de som har fått tips om bilen, kunne tipset politifolk som var ute å patruljerte og var andre steder, hadde det hjulpet? Ville politiet som var tilstedet under bilulykken fått denne beskjeden, og kunne de forhindret at det ville skje mere?

Jeg syns det er litt betenkelig.
Det er litt rart at når en mann i dette "kostymet" går slik han han gjør, med håndvåpen i hånden (noe politiet ikke gjør her i Norge), hvorfor er det ingen som har reagert? Hvorfor har de ikke reagert på våpenet, eller at han gikk alene?

Jeg blir bare mer og mer satt ut bare jeg tenker på det.
Jeg kjenner jeg blir sint.
Det er ikke ofte jeg har blitt sint når det kommer til denne saken.
Jeg har vært sint på mannen som har planlagt å drepe broren min og mange andre unge i 9 år, og nå gjør systemet i Norge en kjempe tabbe!!
Jeg ser på dette som en mega-tabbe! For det kan faktisk hende at dette ville vært forhindret. Om Norge kunne stille mer flere politimennesker.
Politiet maser om at de er for få, mens staten har ikke råd til å betale.
Kanskje de får opp øynene nå?
Jeg håper det, for vi ser jo at det trengs!!

Dere vet hvem dere er!

Det er når man opplever grusomme ting, at man finner ut hvem som er vennene dine.
Dine ekte venner.
Noen ganger hører man overhodet ikke fra de du trodde var dine beste, andre ganger får du nye kjempe gode venner!

Det har jeg fått oppleve nå mtp 22 juli 2011.
Jeg trodde enkelte f.eks på facebook eller de som faktisk har nummeret mitt, ville spørre hvordan det gikk med lillebror, og ikke minst; hvordan det gikk med meg.
De jeg trodde kom til å ringe for å spørre hvordan det gikk og kanskje være der for meg, stilte ikke opp i det hele tatt. Ikke engang ett brev på facebook eller mail.

Derimot folk som jeg bare har hatt kontakt med gjennom face og blogg, har stilt opp så til de grader.
Jeg er så takknemlig for dere og hva dere har gjort for meg/oss. Bare det å prate, være der og le har gjort ganske mye! Hva skulle jeg gjort uten dere?
De det gjelder, vet hvem dere er <3

Men når alt kommer til godt... er det vits å ta vare på de man trodde kom til å stille opp?
Hva skal man gjøre?
Jada, folk har såklart andre ting å drive med og andre å være sammen med, men hvor mye krever det å ta en telefon egentlig?

Det er andre ting jeg gjerne skulle skrevet i dette innlegget, men velger å ikke lage noe bråk med de det gjelder. De det gjelder; om de skulle lese her nå, jeg regner med at de skjønner hvem det der.
Det har vært tungt å ikke kunne gjøre det jeg har trengt å gjøre for å bearbeide mine følelser.
Jeg har følelser jeg også som må ut!!!

Jeg må ærlig talt si at jeg er skuffet over enkelte mennesker.
Jeg håper at de enkelte leser innlegget, og skjønner hvem de enkelte er, og tar seg selv litt i nakkeskinnet og tenker over hva de f.eks ville forventet av meg om det skulle vært motsatt!
Det gjelder forøvrig ikke bare venner, men også familie.
Jeg må si at jeg er skikkelig skuffet over enkelte mennesker!

Også må jeg bare få sagt; tusen takk for alle meldinger på mobil, mail og facebook.
Dere som har skrevet, og tenkt på oss og alle andre pårørende rundt om i Norge; Dere er fantastiske. Og selv om mange av oss ikke har sett hverandre siden 22 juli, så betyr det ganske mye å bare lese hva dere skriver!!
Tusen takk!!