Prosjekt soverom (med bilder)

Og ikke bare er det Prosjekt soverom, men det er også innlegg #100 :)
Gratulerer til meg :P

Helgen som var hadde jeg barnefri, hvilket betyr;
Lucie kan gjøre ting hun ikke kan når Scott er hjemme.
Så da benyttet jeg sjansen til å pusse opp soverommet :)
Vi handlet maling, tok turen til Jysk, IKEA, Dags Marked og Europris.
Skal si handlelisten var lang, men det ble faktisk ganske billig heldigvis :)

Fredag startet med at jeg monterte en kommode,
tømte garderobeskapet jeg hadde stående der og fikk flyttet over klærne til kommoden.
På kvelden ble det gjort 2 strøk på veggene av både min flinke og kule kompis, Even :)
*klapp på skulderen og tusen takk for all hjelpen*

Lørdagen var vi like effektive.
Vi skrudde sammen 2 kommoder til Scott, tok strøk #3 på veggene (Even),
mens jeg kjørte igang med oljemaling på begge kommodene til Scott og en
trehvit kiste som farfar lagde for mange år siden.
Deretter ble det å male listene.
I mellomtiden der...
Åh, herregud!
Da ble det jo litt alkoholer såklart.
Og hva er vel bedre enn alkohol og trynet nedi oljemalingsspannet?
Det ble en meget fuktig kveld for å si det pent :)

Søndagen gikk til andre strøk av listene og møblering av rommet,
samt et strøk til på kommoder og kiste.
Til tross for litt redusert form, så gikk det over all forventning :)
Da dagen var ferdig klappet vi oss nok en gang på skulderen og smilte bredt:)
Meget effektive fikk vi vært =)
Guttungen kom hjem i 17 tiden, og jeg måtte jo vise han det "nye" rommet.
Han kom inn, så seg rundt og klarte ikke å slutte å si "oiiii",
så da tar jeg det som i at han likte det:)

Så nå er mor strålende fornøyd med "nytt" rom,
og nå blir det bare kalt for "det jævla fine soverommet mitt" ;)Og det har jeg all grunn til å gjøre også.

Her er noen bilder fra helgens begivenheter og det endelige resultatet =)

Før og etter fargen. Det ble litt mørkt dette bilde, men dere ser forskjell.

Lørdagen ble det øl og drink (Blue Hawaii) som for øvrig med ekstremt sterk,
så den gikk jo rett i hodet etter allerede den andre drinken :o

Her stod det et stoooort garderobeskap som tok omtrent hele rommet.
Nå byttet ut med Hemnes kommoden fra IKEA!

I hjørnet stod stellekommoden til Scott, som nå er byttet ut med skjermvegg.
Skjermveggen fra IKEA - Ekne.



Ikke bry dere om listverket. Det skal byttet i oktober.
(Dørene skal også få et par strøk med oljemaling på i oktober
samtidig som vi tar listene rundt vinduet)
Sengeteppet er fra JYSK




Bildet på puffen skal opp når jeg har fått laget hodegavl til sengen,
som skjer når Scott får rommet sitt når det er klart.
Det er neste barnefrihelgprosjekt =)



Tidligere stod sengen under vinduet og tok like mye av rommet som garderobeskapet.
Nå har jeg gulvplass, og det liker jeg=)
Kisten er satt skrått forran skjermveggen og er nå hvit med sort smijern på=)



Mor lener seg godt tilbake i sofaen og nyter synet av det "jævlig fine soverommet mitt" på bilder.
Nå har jeg ett soverom, og ikke bare ett sted å sove!

*Over og ut, kaffegrut*

Barnehage og fyll

Aktiv blogger, sa du...?
Nei, jeg vil ikke påstå det akkurat.

Det er mye og lite som skjer om dagen.
Scott har begynt å barnehagen :)
Forrige uke var vi der 3 dager på rad (tilvenning).
Utover det vil det bli tirsdager og torsdager + tirsdager og fredager.
Idag har vært en lang dag.
Ikke bare forsov vi oss til barnehagen, men jeg glemte nesten å hente ungen også :o
Vi ble enige om at jeg skulle komme kl 15:30 å hente han og da klokken var 1525 ringer frøken Maria meg og lurer på om jeg har hentet Scott enda. "Scott ja.. haha... han har jeg helt glemt"....
Sånn går det når man koser seg med tattoo-mekking på pcen :)

Speaking og tattoo!!
Torsdag er dagen for nytt kroppssmykke!
Denne gangen blir det charms rundt anklen, under rosen min.
Både gleder meg og gruer meg.
Gleder meg til adrenalinet og at det kommer til å bli knallfint,
men gruer meg fordi jeg vet det kommer til å gjøre vondt... slet litt med rosen,
så hvorfor skal det ikke gjøre vondt rundt anklen?

Helgen som var, var det også Svelvikdagene! :)
Det får'n si... Det ble fuuuuktig :D
Barnefar hadde Scotten hos sine foreldre, mens jeg hadde folk på plattingen :)
Vi koste oss masse før turen gikk ut til sentrum for å "drekka mer".
Dagen etter gikk til gatemarket i sentrum, nyheter om skamjuling av en gammel ungdomsskole-kompis, og litt filmer for å ikke sovne på sofaen. Det ble tross alt bare to timers søvn fra dagen før..
Rettere sagt; vi la oss 07:50 og våknet kl 10:00
Så kom Lørdagen... Oh lord. Lørdag..
Det ble ikke så intenst som på Fredagen, men det sier seg selv at vi ikke tok den helt ut på Lørdagen.
Mens vi sitter å prater ute på plattingen, hører vi sirener. Vi titter ut gjennom solseilet vi hadde banket opp, og der suser det en politibil med blålys, sirener og en helvetes fart forbi!
Vi tenkte at det sikkert "bare" var en ny slosskamp i Svelvik, og tenkte ikke noe mer på det.
Så hører vi helikopter, men skravler videre.
Vi sitter å prater om bilulykker da moren min ringer meg for å høre om Maria var kommet.
"Joa', hun er her hun, hvordan det?"
Nei, det hadde vært en bilulykke rett oppi gata for der jeg bor, så hun ville bare forsørge seg om at hun var kommet trygt hjem til meg.
Vi leser i avisene at ulykken er heftig.
4 gutter i midten av 20 årene var i bilen. 1 fastklemt, 1 ved siden av og 2 i sjokk.
Helikopterene vi hadde hørt, var jo selvsagt ambulansehelikoptere (2 stk).
Utover kvelden, nærmere bestemt i 01:30 tiden får vi høre at han som var fastklemt døde av skadene han pådro seg :( Gutten ble bare 24 år gammel.
 Det hele var så tragisk, at resten av den kvelden ble laber, hvilket er veldig forståelig. Vi hadde ikke akkurat lyst til å hoppe med hælene i taket mens den ene etter den andre, som akkurat hadde fått høre hvem som omkom, løp forbi oss og gråt.
Det ble også tidligere kvelden grunnet mange årsaker som blandt annet ulykken, sliten, mye hadde skjedd på to dager, lite søvn dagen før, og sengen var mye bedre å ligge på lørdag enn på fredag :p

Så nå sitter jeg her da og blomstrer mens jeg venter på at Torsdagen skal komme fort som ffff.
Det er egentlig bare 1 dag i mellom idag og torsdag, så skjønner ikke helt hva jeg klager over akkurat.
Så mens jeg bare blomstrer her, snoker jeg på nett etter diverse bursdagsgaver til diverse. Håper jeg finner noe, for det er så grovt mange som har bursdag i disse dager, og jeg trenger ideer....

*over og ut, kaffegrut*
(åhja.. kaffe ja... det har blitt min nye trend her i huset... I wonder why...)

Løgnere; det er nå dere har muligheten!

Det er på tide å tenkte nytt og fremover.
For hver dag som går blir jeg bedre og bedre i det jeg gjør.
Det er på tide å legge det vonde bak seg og heller glede seg mer over det man har og kommer til å få.
Idag starter jeg et nytt og bedre liv på alle mulige måter.
Fra og med idag, er jeg et nytt og bedre menneske!
Smil til livet, og livet smiler til deg!
Fra og med idag tenker jeg nytt om andre mennesker som igår og tidligere irriterte meg.
Idag...syns jeg bare synd på dem.
Idag er jeg bedre enn dere!
Lucie starter fresht. I'm still the same only better
_____________________________________________

Idag smiler jeg. Fordi jeg vet at jeg har det mye bedre med meg selv,
og jeg er bedre enn de som har irritert meg.
Ikke personer, men personligheter (ingen skal føle seg truffet av det utsagnet).
Selvtillitten øker sånn smått med hva jeg føler om dagen, og hva er det..? Jo, det er bra :)
Det har vært mange tunge dager den siste tiden.
Det er 1 år siden "den falske politimannen" tok 77 menneskelig
og rammet en hel nasjon med sine påfunn.
Med dette har det selvsagt blitt endel tanker rundt dette.
Det har også vært endel andre tanker om litt andre ting,
men det er som noen av dere vet, ikke egnet til å skrive i denne bloggen ;)
_____________________________________________


Jeg har hatt og holder fortsatt på med en "systemgjennoppretting" av meg selv i disse dager.
Jeg er lei av å bli lurt, tråkket på og lyvd til.
Nå er jeg ferdig med å være naiv og lettlurt.
De av dere som kjenner meg, vet veldig godt at jeg lett kan finne ut av hva som stemmer og ikke,
så til de av dere som ikke har fortalt hele sannheten før, bør si det nå før det er for sent.
Jeg vet veldig godt hvem som har servert løgner, uten å nevne navn eller si det direkte til dere,
for de av dere som har lyvd til meg, har muligheten til å rette opp i dette NÅ.
Jeg skal være snill nå og gi dere en mulighet til å fortelle meg sannheten om alt,
men det kommer en dag, veldig nært, der jeg ikke er så snill lenger.
Det er på tide å vokse opp folkens. Alle gjør feil, og alle fortjener en "second chance"..
Så... til dere som føler dere truffet, bring it on :)

*over og ut, kaffegrut*

Jeg blir rett og slett kvalm

1 år har går gått...
1 år har gått siden lillebror ble skutt, 77 altfor unge mennesker mistet livet på en brutal måte.

Idag har det vært 1års markering i Oslo på Rådhusplassen.
Jeg, familien og støttegruppen i Vestfold oppholdt oss i Tønsberg og fulgte direktesending på storskjerm.
Vi fikk servert LIVE musikk (knallbra) og tapasbuffè.
Klokken 20:00 starter minnekonserten, åpner med en vakker versjon av Ole Paus' låt - "Mitt Lille Land".
Like etter entrer deLillos scenen.
Det starter med litt fuzze-gitar, litt mye labert og bedrøvlig, også åpner Lars Lillo-Stenberg munngapet sitt med en tekst som får magen min til å vrenges. Det velter seg inni meg, jeg får grøssninger og blir rett og slett kvalm. 

(OBS: IKKE LES OM DU IKKE VIL)

«Han sprengte en bombe og dro til en øy.
Der skjøt han ned unger som om det var gøy.
Han sa det var grusomt, men at han var nødt.
Selv om det var det var brysomt så smilte han støtt.»

Vi sitter rundt et rundt bord, jeg med nesa vendt mot storskjermen og familien min bak meg igjen.
Jeg snur meg mot mamma, idet hun sier "hva faen er dette for noe?"
Vi ble bare sittende å måpe hele gjengen.
Jeg kjenner at all den maten jeg hadde spist på forhånd, og ikke minst all desserten jeg hadde trøkt i meg var på vei opp igjen.
Nei, jeg har mistet respekten for disse gutta her altså..
Motbydelig.
Det er ikke sånn jeg ønsker (og mange andre også) å markere denne dagen på!

Vi fikk også en god dose med Lillebjørn Nilsen, Bjørn Eidsvåg, Karpe Diem, Vinnie med Halvdan Sivertsen, Lelah, Bruce Springsteen og litt andre greier som jeg ikke husker i farten.
Beste innslag fra dagen var Lelah - Some Die Young og Lillebjørn Nilsen - God natt, kjære Oslo.
Vakkert <3

Hva syns du om teksten til deLillos?

Danser vi på graven deres?

Flere og flere etterlatte etter 22 juli - Utøya, mener at Utøya sommerleir bør bli en minnelund istedet for at nye og gamle AUFere skal kose seg på øya, delta i debatter, treffe gode venner og fortsette være den de er og hva de står for.
De mener at man ikke skal danse på gravene eller sparke fotball på gravene til de drepte. 

Jeg mener at de som ble drept ikke ville tatt bort den gleden som var på øya i utgangspunktet.
Det er ikke snakk om å danse og bade på gravene til de drepte, men fortsette med å hedre dem slik vi har gjort siden "den falske politimannen" tok seg inn på øya.
De drepte har en grav som familien og venner kan besøke, de kan komme å besøke Utøya for å sørge, vise glede og huske de gode minnene, men skal de virkelig ta fra dem gledens øy og la "den falske politimannen" vinne over dem? For det er nettopp det de viser nå.

Jeg har all forståelse for at de etterlatte sørger og har sine måter å gjøre det på, men jeg er ikke enig i å stenge øya for de som overlevde og de nye AUF-medlemmene.
De nye AUF-medlemmene vil se på dem som helter, venner som en del av en av Norges størte historie og politikervenner.
Og hva med de som var på Utøya 22 juli 2011?
Skal dem ikke få lov til å fortsette sommerleiren sin som de har gjort i alle år? Til tross for det tragiske som har skjedd?

Vi bader i vannet der tusner har druknet.
Vi kjører på veiene der millioner har blitt drept i en trafikkulykke.
Vi går i gatene der folk har blitt slått ihjel, stukket ihjel, skutt og drept eller tatt en overdose.
Men vi stenger ikke veiene, gatene eller badevannet av den grunn.

Jeg vet det er mange meninger rundt dette tema.
Tørr du å dele din mening?

"You shoot me down, but I wont fall, I am titanium"

"You shoot me down, but I wont fall, I am titanium"

Det er en tekst og sang som den siste tiden har blitt en "landeplage" her i heimen.
Kanskje ikke en landeplage, for sangen er jævlig fin..
Ikke en dag uten Collin McLoughlin - Titanium sin vakre stemme og en tekst som passer så godt mtp det året vi har vært igjennom.
Det er ikke lenge til det er 1-års markering av 22 juli heller. I morgen er det 11 mnd siden "den falske politimannen"  henrettet 77 menneskeliv og berørte en hel nasjon.
Mtp at familien og jeg er en av de som MÅ være midt oppi dette, så har det ikke vært lett å gå en dag uten å flykte. Berørte leser om 22 juli saken på nett, ser det på TV, ser det sikkert i ukeblader også.
Vi som ikke vil lese om det, vi får det med oss uansett. Vi har på en måte ikke noe valg, og det gjør det enda mer slitsomt. Jeg virkelig hater denne tilværelsen.
Det er som jeg har sagt tidligere "Hvorfor oss? Dette er jo bare noe vi ser på TV som andre opplever... Og har ikke vi opplevd nok nå? Hvor mye skal vi måtte tåle?"

Det var vanskelig å takle starten etter 22 juli.
Den dagen alt ble snudd på hodet, å se GM i koma og ikke vite om det kom til å gå bra.
Å møte på kortesjen med likbiler på vei fra Utøya. 10-15 likbiler på rekke og rad... Jeg hylgrein i baksetet. Jeg klarte ikke å fokusere og bare holdt meg for munnen. Vi var på vei til rosetog i Svelvik der vi bor, så alt var så følelsesladet fra før av.
Tiden på sykehuset var tøff, og da GM kom hjem igjen.
Jeg voket over han på natten før han sovnet helt. Se til at alt gikk bra med han.
Tiden mellom 22 juli og 16 mai har vært tøff, men samtidig veldig god også siden GM var en av de heldige.

Ting ble mye lettere å takle etter at GM vitnet og jeg har fått både snakket og skrevet om hva jeg har gått rundt å tenkt på, rømt fra og grått meg igjennom..
Men nå... nå kjenner jeg litt på de følelsene igjen etter en tragisk nyhet igår som jeg hørte fra mamma. Siden 22 juli, er det tre gode venner av de avdøde som trodde de hadde det bra, sluttet hos psykolog, og nå... Nå har de tatt livet sitt..
3 ekstra liv på 11 mnd... Tragisk! Det vrenger seg i magen min bare av tanken.. Hvor var hjelpen??

Også begynner jeg å tenke igjen da....

GM har sluttet hos psykologen sin, for etter han vitnet 16 mai, så har han hatt det bra.
Han påstår så i allefall. Og det går nok litt bra også, for (yey), jeg skal bli tante. Han og kjærsten venter en liten en i slutten av Januar 2013.
But then again; han kommer seg ikke på jobb, han sitter forran pcen å spiller og er sålangt jeg vet, er han minimalt med venner.
Jeg føler meg litt maktesløs her jeg sitter og ikke kan gjøre noe for han..
Jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre for at han skal fortsette hos psykologen, men noe må skje i allefall.. Før eller siden går han på en smell, og det siste jeg vil se er at han henger i et tre når jeg kommer av bussen fordi hjelpen ikke var der fort nok...
 

"You shoot me down, but I wont fall, I am titanium"
Jeg krysser fingrene for at det stemmer langsiktig også..

En sjelden, men dog en oppdatering herfra.

Det går så lenge mellom hver gang jeg blogger om dagen at dere glemmer hver gang hvem jeg er...:p
Det har ikke skjedd så mye den siste tiden, sånn egentlig, bortsett fra at kjøkkenvinduet mitt i borte, byttet med skyvedør, og snart kommer plattingen på plass, og da skal dere se at jeg er igang med seriøs blogging igjen :) *planer*

Den siste tiden har tankene faktisk vært veldig bra i forhold til hvordan jeg slet før og rett etter lillebror vitnet mor Breivik.
Tankene er der jo såklart hver dag, og jeg rømmer fra skudd hver dag i hodet mitt, men etter å ha sett Breivik i øynene, ufarliggjort han og gjort han til en "ikke-eksisterende-mann" har tankene blitt noe bedre.
Det er mange andre tanker som surrer og går i hodet mitt, men dette er tanker jeg helst ikke ønsker å dele på bloggen da disse er ganske personlige, men de er ikke farlige heldigvis :) Jeg liker dem i allefall, og kanskje...KANSKJE vil dere en vakker dag få vite hva det dreier seg om, men sånn som ting er nå passer det seg ikke å dele det med resten av verden.

Scott har begynt å gå en hel masse. Det er minimalt med krabbing, og det vet mor å sette pris på når hun må flytte alt opp i høyden... :)
Det er ikke lenge til han begynneri barnehagen heller. Han begynne 1 august, og da er han der onsdager og fredager i første omgang, så får vi se om både han og jeg vil ha han der mer enn to dager i uken :)

Til dere faste som jeg leser bloggene til (dere vet hvem jeg er), beklager at jeg ikke kommenterer så ofte, men relax; jeg leser bloggene deres så fort det er oppdateringer der :)

Til uken som kommer; mer bloggen.
Dere som har meg på face og mobil; minn meg på det :)

*Over og ut, kaffegrut*