Vi ble 38 deltakere fra Vestfold inkl Leder for den nasjonale støttegruppen etter 22 juli,
Trond Blattmann og noen få til som holdt foredrag.
Det var en tøff, innholdsrik og morsom tur med opplegg for hele helgen.
Jeg kan vel med hånden på hjertet si at vi aldri rakk å røyke en hel røyk før det var duket for et nytt opplegg.
På fredag rakk vi akkurat å komme til et foredrag:
Nytt fra Nasjonal støttegruppe og praktiske opplysninger.
Senere på kvelden ble vi servert middag. Vi boltret oss på rommene våre. Vi hadde forestilt oss rom som var tilnærmet lik leierskolerom. En liten sofa, bord og 2 køyesenger og toalett i gangen. Det ble ikke slik =)
Da vi låste oss inn og lukket opp døren befant vi oss på en liten hybel rett og slett. Dog uten kjøkken, men vi hadde en liten gang, klesskap, bad med dusj, to senger som vi (les: jeg) gjorde om til dobbelseng.
Vi hadde en liten sittegruppe, hems med soveplass, skrivebord og dør ut til platting =)
Så deilig!
Da vi hadde boltret oss litt, gikk vi ned til daglisstuen der det skulle være quiz.
Guess what; det gikk ikke så bra :p
Lørdag startet dagen med frokost og kaffe, for så rett på foredrag;
Hvordan bedre konsentrasjon, søvn og hukommelse.
Hvem skulle tro vi trengte alt det der (?)
Videre fulgte det med gruppesamtaler. Så lillebror og jeg var med en annen pårørende i søskengruppa.
Even fulgte venner/samboer/kjærste-gruppa.
Hvordan ting setter seg i kroppen, var også et interessant tema på foredrag.
Det ble mange foredrag, og fler skulle det bli sånn som Oppmerksomt nærvær og egentrening når man havner i situasjoner der man helst ikke ønsker å bli påmint om f.eks
22juli eller andre traumatiske opplevelser.
Lunsjen ble inntatt i hui og hast etter en (hel) røyk, for det skulle jo være nok et foredrag;
fortsettelse på forrige foredrag :)
Etter dette var det å løpe til rommene våre å skifte, for nå var det duket for aktivitetsløype.
Even hadde ikke sovet noe natten før,
så han la seg nedpå mens a'mor sprang rundt i skogen som en bajas for å vinne! :)
Hvordan resultatene ble kommer senere :)
Vi startet med å dele oss opp i 5 grupper. Vi var 7 stk på laget og det var mer enn nok :)
Løypa for oss startet med orientering. En haug med spørsmål langs skogens grønne stier.
Hva er så spesielt med ferskvannsskilpadden som lever i Fitzoyelva i Australia?
1. Den kan ikke svømme
2. Den puster med rompa
3. Den har ikke skall
Vi kom derfor fram til at den måtte puste med rompa. Det kan jo ikke være en skillpadde om den ikke har skall, og en ferskvannsskilpadde bør jo kunne svømme, ellers hadde det ikke vært en ferskvannskilpadde.
Nettopp; den kalles for "bum breathing turtle" faktisk.
Hvem skulle tro det? En rompepustende skilpadde..?
Da orienteringen var ferdig skulle vi i heksestupet. dvs at vi skulle opp et bittelite fjell (13-14 meter), tre på oss ei sele som var festet til en snor som gikk heeeelt til det andre fjellet. Fly liksom. Ellers takk.
Svigersøster med valp og jeg ble stående på andre siden og se på de andre som ikke gav fra seg en eneste lyd. Hadde det vært meg hadde jeg skreket enda antar jeg.
Vi skøt med pil og bue. Jeg som har sett så mye på Arrow visste jo åssen dette virket.
Jeg fikk 2 poeng.
Vi balanserte kule som på det gamle labyrintspillet vi hadde da vi var små. Bare at her skulle vi være 3 personer pr brett, så på hvert vårt hjørne og styre med begge hender på en SVÆÆÆR labyrint :) Kjempe gøy!
Også var det boksene. Inspirert av baboesjka. Vi 7 skulle stå på kassene samlet, ikke være nær bakken helt til damen hadde telt til 10. Og hu hei som vi jublet da vi klarte første kassen. Dette var jo simpelt! Så ble kassen mindre...og mindre...og mindre...og mindre...og mindre... Vi klarte oss bra, men da det var 4 kasser igjen gikk det ikke så bra... Siste kassen vi klarte var på str med en sko i str 43...
Ikke lett å stå på den når man er 7 personer i 10 sekunder :o
Aktivitetsløpa er ferdig, og vi går tilbake til rommene våre for å skifte fort for så å gå inn i nye gruppesamtaler. Denne gangen ble vi enige om at vi fikk delt såpass mye og vi hadde hatt såpass lite "fri" at alle fikk lov til å sitte å sole seg i det fine været en halvtime før nytt foredrag.
Det var vi godt fornøyd med :)
Familieperspektivet når en blir rammet av ulykke stod for tur.
Et veldig intr tema, absolutt. Men det fikk meg til å tenke på Scott.
Før eller siden må jo han få greie på dette. Vi bor såpass lite til at alle kjenner alle, så det at han vokser opp med at onkel ble skutt på utøya blir en selvfølge.
Men hvordan tar man det opp og når er den rette tiden å ta det opp?
Foredrag; ferdig. Endelig middag! :)
Etter en lang dag med mye sitting og tråkking, skulle det bli deilig med middag!
Vi kledde på oss ull fra topp til tå, fleece her og der. Ja; varme klær rett og slett.
Vi skulle spise middag ute. Eller, inne i en lavvo med stort bål i midten.
Det var god plass der inne. Vi var som sagt 38 personer og enda så var det plass til mange fler. Tipper 50 stk hadde fått god plass der inne :)
Det var godt og varmt, vi fikk 2 bonger hver til maten, så mor startet kvelden med vin til maten.
Vi fikk først servert suppe til forrett, deretter kom hjortestek, fløtegratinerte poteter, vinkokt pære og brun saus. namnam!! Og vina gjorde seg godt til hovedretten :)
Til dessert fikk vi servert rabarbrakake med krem.
Jeg spiser gjerne i lavvo igjen om jeg får dette servert!
Utover kvelden fikk vi live musikk, allsang og fyll etterpå :)
Vi fikk også greie på resultatene fra aktivitetsløya. Vi kom på andreplass med 109 poeng.
Vinnerlaget vant med 3 poeng over oss.
Enkelte klarte å holde seg i skinnet, mens andre både sovnet, brølte og sjanglet tilbake til hotellet! :)
Alt i alt, en kjempe herlig kveld med fantastiske mennesker!
Søndagen startet med frokost og kaffe såklart. Vi rakk en hel røyk etter maten til og meg :)
Klokken 10:00 startet foredraget om Skolevalg og karriereveiledning intr tema for de det måtte gjelde;)
Videre ble det snakket om de foreløpige resultatene fra undersøkelse for overlevende på Utøya.
Resultatene var som forventet igrunn.
Ikke mange som har det bra akkurat, men det skulle nå bare mangle også spør du meg.
UTSJEKK står det i programmet med store bokstaver. Vi hadde pakket kvelden føre, så det var bare å samle smått og lempe ut i bilen før det bar på et nytt foredrag.
Denne gangen om glede.
Gledesspreder Arnt Sæther fikk hele salen til å gapskratte allerede første gang han åpnet kjeften og pratet.
Arnt har i over lengere tid slitt med deprisjoner.. Han ønsket ikke å leve lenger, og har brukt 10 år på å bygge seg opp fra den han en gang var. En mann som var langt nede men som nå er langt høyere opp på både humør og energi enn de aller fleste. Nei, han var bare rett og slett en herlig mann med mye på tapeten. Det komiske i alt dette; han lever av å være en gledesspreder.
He's that good. Å holde foredrag, kurs etc om glede. Hvordan vende det negative til det positive.
Hvordan kan han; som var så langt nede i deprisjoner og selvmordstanker og prøvelser se positivt i det han gjorde? Jo; det menneske han var da gjorde at han er den personen han er idag. Hadde han ikke slitt sånn som han gjorde da, hadde han ikke kunnet leve av å glede andre.
Han har funnet meningen med livet, og det er det han jobber med å få oss andre til å finne også.
Meningen med livet. Å være glad!
Han ga oss mye inspirsjoner, og det vil jeg komme tilbake til også :)
Helgen asluttes, vi sier takk for nå til den herlige gjengen som er i støttegruppa for 22juli og reiser hjemover. Hjem til Svelvik, hjem til Scott.
Scott har vært hos barnefar i helgen mens vi har hatt en strålende, slitsom og morsom tur til Eidene!
Det er mye inntrykk på en sånn tur som dette, så det kommer nok til å ta litt tid å fordøye alt dette antar jeg.
Men jeg gleder meg til neste tur vi skal ha med gjengen. Forhåpentligvis til høsten igjen :)
Nå er det så lenge siden jeg har blogget mye, at jeg har glemt hvordan jeg skal avslutte dette her, men jeg kan si som godeste Gledessprederen (GLADiatoren)
Selvutvikling er å vikle ut av seg selv
Så da skal jeg vikle meg ut av bloggen og gjøre litt andre konstruktive ting :)
Over og ut; kaffegrut
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar