Jeg sier til stadighet at jeg skal bli flinkere til å blogge,
men det er jo det samme som å si at man har sluttet å røyke,
sluttet å bite negler, begynne å trene og spise sunnere.
Det kommer ikke til å skje
Dog, jeg biter ikke negler lenger.
Jeg har ikke sluttet, men jeg tar en pause.. og pausen har nå vart i 3 år :)

Jeg er så overveldet av følelser om dagen.
Jeg ser på sønnen min på halvannet år og tenker:

"Herregud, så vakker.
Fra å være en liten celle, en reke, et foster.
Nå er han stor til å være en liten gutt, han utforsker, opplever og vokser opp.
Tenk at en reke kan gjøre så store underverker og formes til å få 2 vakre blå øyne,
en liten søt nese, et hull midt i ansiktet med munndiarè.
10 fingre og 10 tær.
To utstikkere som løper over stuegulvet og inn på rommet sitt
når han plutselig finner ut at han heler vil leke med bilen og ikke toget.
At to mennesker kan skape et så vakkert mirakel"

Det er bare en mor og en far som kan tenke sånn.
Jeg tror ikke de som ikke har barn klarer å sette seg inn i hvordan vi foreldre tenker
Det er en egen evne vi får den dagen vi ser magen vokser,
kjenner spark og bevegelser.
Og ikke minst, første gang babyen ser dagens lys
og blir lagt på mammas bryst etter mange timer med smerte
som går over like fort som man starter en bil.
Den følelsen en mor har for sitt mirakel er det bare en mor som kan sette seg in i
Den følelsen når barnet gråter om natten pga en vond drøm,
og det blir rolig i mammas armer...
Den følelsen.
Det er bare en mor som kan tenke seg og sette seg inn i den følelsen.
Andre kan bare forestille det, men de aner ikke hva vi snakker om.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hva slags følelse som kommer når jeg ser på sønnen min,
men det banker ekstra når jeg ser han smile om morgenen, når han kommer løpende mot meg bare for å gi meg en klem.
Ler der det ikke passer seg å le, og smiler uavhengig om det er noe å smile av eller ikke.
Du er best, Scott!

Mamma elsker deg

Time to move on..

Guttungen er levert i barnehagen.
Mor sitter å nyter kaffekoppen sin til min gamle venn's sang "Den siste original" av Knutta.
Jeg får noen dager der jeg plutselig får en trang til å høre sangene hans igjen.
Idag er den dagen.
Der jeg savner å være 5-6 år gammel, løpe rundt i Arendal
der jeg vokste opp og ikke tenke på verken bekymringer eller være voksen.
Misforstå meg rett. Jeg elsker å være voksen,
ha eget sted å bo der jeg bestemmer hvordan det skal være, være mamma til Scott.
Men det å ikke ha noen form for ansvar..
Gjøre hva jeg vil når jeg vil. Det er litt savn.
Ikke mye, men bitte litt..
___ Sånn, det var dagens lille savn :)

De siste ukene har det vært både spennende og skummelt.
Spennende fordi det er snikete og mye følelser.
Skummelt fordi det er nytt.
Man vil jo gjerne tenke fremover,
planlegge fremtiden så godt det lar seg gjøre.
Jeg vet veldig godt hvordan jeg vil ha det fremover,
når Scott vokser opp og
hvordan Scott og jeg skal ha det som familie.
Følelsen av å slippe noen inn i livet mitt sånn som det er nå,
jeg blir glad inni meg på en måte.
For sånn som det er nå, er jo Scott og jeg alene her,
og det å slippe noen inn etter lange stunder der jeg har holdt ting for meg selv
har vært både lett og vanskelig på samme tid.
Jeg vet ikke helt hvordan det skal bli forklarlig og leselig,
for å sette ord på følelsene jeg går med om dagen er ikke beskrivelig.
Jeg vet det kan være vanskelig for enkelte å lese at
jeg har sluppet noen inn i livet mitt, gått videre og fortsetter med å gå videre,
og jeg forstår den det gjelder.
Jeg beklager virkelig at ting har blitt som de har blitt,
men det er virkelig ikke noe man kan få gjort med det.
Det er på tide å gå videre og gjøre det beste ut av det :)
Ikke bare for vår del, men også for vår felles vakkerhet.

Idag går turen til Drammen en tur.
Må se etter høst/vinter-støvler til Scotten,
innom Starlight for å bestille ny time til tattoo og fargefylling.
Det blir sikkert litt mye annet også om jeg kommer over noe jeg virkelig liker :)
Kan ikke handle FOR mye heller,
for antar at det går et par tusen når det blir IKEA til uka også :o