innlegg


mandag 13. mai 2013

Når naturen tar over..

Det har blitt litt lite blogging den siste uken.
Disse dagene har mer eller mindre gått til å reflektere på livet.
På tirsdag hadde vi et nært dødsfall.
Vi har ventet på dette, men man blir liksom aldri helt forberedt uansett hvor lenge man venter.
Dette er et kvinnemenneske jeg har satt høyt i hjertet mitt.
Det blir litt feil å si at hun er min venninne, siden hun var mamma's besteveninne, men jeg kan trygt si at hun har hatt mange innvendinger i livet mitt.
Ei dame med mot, omsorg, humor, livsglede, glede og erfaringer.
Hadde du en dårlig dag, kunne du bare få 5 minutters dose av henne, så var dagen reddet.
Fantastisk flott dame!!
Men etter mange mnds sykdom, er det godt å vite at hun ikke har det vondt lenger og at hun hviler i fred med sin aller kjæreste datter som gikk bort så altfor tidlig! Vi savner lille JM så altfor grådig mye! Det samme gjelder deg også, M! Sommeren spesielt blir ikke den samme uten deg! Fordi DU mangler.
Latteren din, kommentarene dine, den gromme lyden fra motorsyklen din!
Sommeren blir ikke den samme uten deg!
Men vi tar en skål for deg. Det skal du vite <3

Når det gjelder Gledens spørsmål, som denne gangen er "Krever det å være glad trening, eller er det naturgitt?"

Har du hatt en god oppvekst, foreldre eller andre du har hatt samvær med som har behandlet deg bra, vist glede, omsorg og kjærlighet, faller det seg litt naturlig å vise glede.
På en annen side kan det kanskje bli litt for mye av det gode?
Ta f.eks saken borti USA om dagen. Amanda og de to andre som har vært kidnappet i 10 år og endelig klart å komme seg ut.
De 10 siste årene tror jeg ikke det har vært så mye til glede fra disse tre kvinnene.
Men nå... Jeg tror at hver eneste dag fremover nå, vil det være øyeblikk, små øyeblikk som gjør at disse viser glede. Nettopp pga det de har måttet oppleve.
Å overleve slike omstendigheter som de har gjort, å komme seg ut av det og hjem til familiene deres. Herregud for en opplevelse.
Gleden unner jeg alle, men ingen skal måtte oppleve det å bli revet vekk fra familien sin på den måten.
*Måtte Castro få en fortjent straff*

Hva tenker du om det? Er glede "innøvd" eller faller det seg naturlig?

Jeg hørte for noen år siden om noen forskere som hadde tatt til seg et barn.
Fra det var spebarn.
Tatt (lovlig) for å forske på dette med glede, omsorg, nærhet etc.
Dette barnet levde bokstavlig talt opp i et rom, med alt den trengte bortsett fra det vi er vokst opp med; nærhet fra en trygg person.
Dette barnet måtte klare seg selv. Den fikk mat og ble skiftet bleie på, men direkte nærhet fikk den ikke.
Slo barnet seg, måtte barnet trøste seg selv. Var ungen kosete, måtte den gi seg selv en klem etc.
Det har vært voksne som har fulgt med hele tiden, men ikke i samme rom med mindre det var liv om å gjøre.
Helt absurd!!
Poenget med denne forskningen var for å se om barn virkelig trengte så mye omsorg og nærhet for å overleve ute i verden eller ikke. (er i allefall det jeg har hørt)
Så er spørsmålet; er det noen andre som har hørt om denne saken og vet hvordan det har gått med barnet?








mandag 6. mai 2013

Egeninnsats for glede

Nok et gledens spørsmål med en liten touch av ensomhet.

Jeg hadde en tlfsamtale tidligere idag. La oss kalle personen Elfrid.
No offence, kjære deg, men du inspirerer meg  =)
Jeg har over lengere tid skjønt at noe ikke helt har vært på plass, og fikk dette delvis på plass idag.
Elfrid er en fantastisk person som jeg verdsetter ekstremt høyt. Hun har alle de gode egenskapene en bare kan drømme om. Også noen negative, men det er ikke det jeg skal skrive om idag.
Idag skal jeg skrive om den gleden Elfrid gir når hun mest trenger det og når hun minst trenger det.
Hva å jeg gjøre for å gjøre meg selv glad?
Ja, hva kan jeg gjøre? Men hva kan også Elfrid gjøre?
Elfrid har mange gode venner, men gode venner er ikke det samme som bestevenner.
Og hva da når bestevenner er så "langt borte" at de ikke lenger kan stille opp sånn som før?
Elfrid føler seg ensom. Hun har familie, er gift og har gode venner, men hun er ensom..
Ensomheten brer seg over henne både i våken tilstand og i drømmer.
Så hva kan Elfrid gjøre for å gjøre seg selv glad?

I mitt tilfelle, om jeg var Elfrid, ville jeg trosset ensomheten, gitt faen i det som måtte plage meg, men likevel gjort noe med det. Jeg ville lagt alle kortene på bordet for den/de det måtte gjelde og ryddet opp i det som hadde plaget meg.
Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men det er bare sånn realiteten er og for at vi selv skal ha det godt med oss selv, si at "dette har jeg faktisk klart", så må man jobbe for det!
For å være komplett, tilfredstilt og fornøyd, må man gjøre en innsats og den innsatsen er MYE bedre om man klarer å stå for det meste selv!
Når du har gjort en innsats selv for å klare og gjennomføre, DA gjør du deg selv glad da!

Elfrid; jeg ser deg! Jeg skjønner deg! Og du har min fulle støtte uansett hva det måtte være!
Du er en fantastisk inspirasjon når det gjelder dine gode sider! Og det tror jeg du vet sånn innerst inne!
Elfrid; jeg er HER for deg! Uansett når, hvor og hvordan!





mandag 29. april 2013

Mitt kunstverk og verdier!

Hvis glede er viktig eller nødvendig. Hvorfor er det det?

I mitt liv som noens datter, søster, svigerinne, venninne, kjærste og mamma, så skal det ikke så mye til for å være glad.
Noen vil kanskje si at penger gjør en glad, å eie en bolig, bil, ha en god jobb og et rent og pent hjem å komme hjem til.
Jeg vil se at den jeg får lov til å være er det som gjør meg glad.
At jeg får være datter til verdens beste og mest forståelsesfulle mamma.
At jeg får være søster til de to kuleste og snilleste brødrene mine.
Svigerinne til to herlige og flotte jenter (de er voksne altså, men de er ikke damer)
Venninne til Verdens Beste Maria! Ingen over, ingen ved siden av! <3
Kjærste til verdens beste, flotteste, fantastiske, herligste, mest omsorgsfulle mann! Jeg Elsker Deg!
Og ikke minst; at jeg får være mamma til mitt aller mest dyrbareste, fineste, vakreste og morsomte gutt. Mitt kunstverk på alle mulige måter, mitt avkom og arving! Du er best, min Scott! Jeg elsker deg over alt i verden!

Alt dette er det som gjør meg glad! Som gjør livet mitt verdt å leve!
Dagen blir ikke helt den samme uten!

Hvis glede er viktig eller nødvendig. Hvorfor er det det?
Hadde jeg ikke hatt alle dere i mitt liv, hadde jeg ikke hatt noe liv!
Dere gjør dagen min så mye bedre! Så mye mer verdifull!
Jeg er evig takknemlig for at nettopp dere er min glede!







torsdag 25. april 2013

Minnesmerke for 22 juli 2011

Jeg stiller ingen spørsmål til leserne når det kommer til denne saken her, for jeg vet at mange av dere er passlig lei av dette temaet, men likevel er det viktig for meg å uttrykke hva jeg føler, mener og tenker om nettopp 22 juli 2011.
Dere må gjerne dele deres meninger og tanker rundt dette, men det stilles ingen spørsmål til dere denne gangen :)

Nå har det vært endel snakk om hvor det skal plasseres minnesmerke for 22 juli.



Et midlertidig minnested i Regjeringskvartalet og et permanent minnested i Hole kommune skal stå
ferdig 22 juli 2015. 
Og minnesmerke skal, såvidt jeg har fortstått, bli laget av en random kunstner, som i mine øyne vil tjene penger på vår sorg etter den grufulle dagen. 










Min mening om dette?
Jeg syns ikke en random kunstner har noe med dette å gjøre. Og hvertfall ikke tjene penger på 22 juli.
I mine øyne faller det seg naturlig å bruke jernrosene som er blitt laget av en hel verden som minnesmerke.
En hel verden av smeder har sendt inn mange tusen jernroser til Bærums Verk for å vise sin sorg og sin medfølelse og omtanke til alle oss som mistet og fikk hjem våre fysisk og psykisk skadde familiemedlemmer. 


Hvor skal minnesmerke plasseres?
Jeg er forsåvidt enig i at Regjeringskvartalet og Hole skal ha, men jeg syns Domkirken i Oslo burde fått jernrosene, for det var nettopp der rosene fra en hel nasjon og verden ble lagt.
For det er nettopp der folk til dags dato kommer å legger ned roser.


















Jernrosene er ikke bare laget av en kunstner. Tvert imot.
Tidligere i April i år, har det kommet 30 jernroser til Bærums Verk...fra Japan!!
Med over 1000 jernroser fra hele verden kan dette bli et vakkert minnesmerke.
Et minnesmerke laget av en drøss med kjærlighet. 
Etter 22 juli, så har nettopp rosen fått en større betydning. Og rosen har blitt symbolet på 22 juli 2011.
Så hva blir vel mer naturlig enn et minnesmerke av roser?

Til slutt vil jeg bare si at jeg setter enormt stor pris på alle som har vist sin omtanke, respekt, forståelse og kjærlighet ovenfor min familie og meg etter 22 juli. Dere vet hvem dere er, og vi er evig takknemlig for at vi får ha dere i livene våre!
Tusen takk!!




onsdag 24. april 2013

Er det så forbanna viktig da?















Nå føler jeg at jeg er godt igang med blogging igjen.
Jeg setter evldig pris på kommentarene deres - Det er ikke så mange, så keep up =)

Arnt Sæther spør; Er glede viktig og Er det viktig å være glad?
Noen sier at "ja, men det er jo samme spørsmål bare formulert på en annen måte".
Andre vil kanskje si "nje, det er ikke så viktig, bare en smiler og ser glad ut, så spiller det ingen rolle hvor viktig glede er".

Jeg tror at glede er vel så viktig som å være glad.
Jeg har glede hele tiden i livet mitt; Jeg har Scott, Even, en familie som bryr seg og som viser det og få fantastiske venner som virkelig har vært der for meg. Jeg vet hvem som faktisk er mine venner etter alt som har skjedd.
Men selv om jeg har alt det, så betyr det ikke at jeg er like mye glad.
Jeg har mye jeg strever med i hodet mitt, mye jeg går rundt å tenker på som kunne vært bedre eller som burde vært bedre. Hvorfor jeg har havnet der jeg er nå, når det gjelder både det ene og det andre.
Det er tanker jeg kun deler med mine aller nærmeste, så det deler jeg ikke på bloggen akkurat nå, men kanskje en annen gang når ting går litt mer på skinner og er bedre enn det er nå :)
Men når tankene går over på det som faktisk er positivt ved de kjipe tankene, så kommer smilet tilbake.
Det ekte smilet som viser at jeg er glad. Det smilet som er så ekte at det lyser ut av øynene mine.
Og når jeg smiler med det ekte smilet, ser jeg at stemningen rundt meg forrandrer seg, og jeg får lyst til å gjøre ting. Ting jeg ikke har lyst til når jeg tenker, fordi jeg vet at det jeg gjør når jeg er glad, det vil ikke forrandre på hva jeg føler der og da. Det gjør det ikke bedre.

Et eksempel; du er på jobb og har en kjip dag. Si du jobber i skranka på et hotell. Du er drittlei av å jobbe der og ser at skranka er full av papirer, nøkler til rommene, penner etc flyter litt på pulten. Gjør du noe med det når du har en kjip dag? Jeg hadde ikke gjort det hvertfall. Men når du kommer på jobb dagen etter....glad.. Hva gjør du da? Jeg hadde hvertfall ryddet pulten, sortert og kanskje hatt lyst til å pynte litt med blomster, lys og kanskje et bilde av sønnen min og kjærsten min sånn at jeg kontinuerlig kunne se på dem. Også når jeg var på jobb... 


Den forskjellen som viser seg (hvertfall på meg) når jeg har en kjip dag og en bra da.. stor forskjell.

Men er det så forbanna viktig å være glad hele tiden?
Jeg syns ikke det jeg.
Hadde jeg vært glad hele tiden, så tror jeg at jeg hadde hatt vanskeligheter med å kunne sympatisere med andre og deres problemer, sorger og frykter. Da hadde vi ikke hatt noe å prate om...

Så ja. Glede er viktig fordi det sier at vi har det bra med det livet vi har.
og ja, det er viktig å være glad, for det viser både oss selv og andre at vi har det bra.
Det ekte smilet som lyser opp en mørk labyrint, vil hjelpe deg ut av den, og i enden ser du hvor gjensidig gleden din blir jo mer følelser du klarer å vise for din glede!

Hvis du syns glede og det å være glad er viktig; hvorfor syns du det?



tirsdag 23. april 2013

Hvor vakker er du?

Alle på et eller annet vis, er opptatt av utseende sitt. Endten det er i form av sminke, klær, hår etc.
Ingen kan komme og si at de driter i hvordan de ser ut.
Jo, de kan godt si det, men det er ikke sant. Innerst inne tenker de, funderer på hva som kunne vært anderledes og hva som er reelt å forrandre på.

Jeg er en av dem. Jeg tenker mye på hvordan jeg vil se ut. Ikke for alle andre, men for meg selv.
Jeg vil se bra ut for å føle meg bra, fordi jeg vet med meg selv at når jeg stæsjer meg, får på meg høye hæler og tar på meg andre smykker enn kun de to jeg bruker til daglig, så vet jeg at jeg føler meg bedre.
Men jeg vet også at uansett hva jeg gjør for å føle meg bedre, så er det fortsatt ting som er der og som plager meg.
Jeg har aldri vært (som jeg kan huske) en slank jente.
Jeg har alltid (som jeg kan huske) vært litt over det som skriftlig står at er normalt.
Og jeg prøver stadig vekk å endre på det.
Etter jeg fikk Scott så har det vært mitt hovedfokus, å komme ned der jeg var før jeg ble gravid, og det har jeg klart :) Men jeg har også klart å gå ned litt til og det er jeg stolt over å ha klart!
Nå jobber jeg med å gå ned enda litt til, og det er ikke lenge igjen til jeg kan si meg fornøyd og klappe meg selv på skulderen og si "bra jobba, Lucie)

Så har vi ansiktet.
Hvor mange er det som egentlig er fornøyd med ansiktet sitt?
For liten munn, for spiss nese, for runde kinn, for høy panne, for liten nese, for tettsittende øyne..
Det er så altfor mye man aldri blir fornøyd med, men der kan jeg faktisk si at jeg ikke har noe å klage på..
Jo.. det har jeg (hah), jeg har en nese jeg ikke liker, men jeg klarer ikke å se for meg selv med en annen nese, så jeg lar heller være å tenke på den poteten, og heller fokusere på målet mitt når det gjelder resten av kroppen :)

Men, jeg kom over en oppvekkende video på Dagbladet idag. En fantastisk video, og lurer på
"hvordan ville jeg forklart meg selv om jeg var der?"
Ganske utrolig at det kan være SÅ stor forskjell på egen forklaring til andres forklaring!
Det sier litt om hvor mye negativt vi egentlig tenker om oss selv.



fredag 19. april 2013

Har du gjort en god gjerning idag?

Hvorfor er glede så vitkig egentlig?
Kan vi ikke bare forholde oss og leve med oss selv uten å gjøre en innsats for at andre skal ha det bra?

Å glede et annet menneske ved å bare være deg selv, å vise et annet menneske at de er verdt noe uten å bruke ord; det er glede!

Idag har jeg til en forrandring sett film. Det er ikke så ofte skjer om dagen.
Tålmodigheten til å sitte rolig såpass lenge er ikke tilstedeværende, men siden jeg skulle fikse negler idag, ble det til at jeg satt pent og rolig til lakken tørket.
A thousand words med Eddie Murphy var en veldig bra film. Klisjè, men bra.
Den hadde en knallfin moral, som nettopp handler om glede.
Eller... slutt å si det du setter pris på. Heller vis det! Og det er det ikke så mange som gjør desverre.
Nå skal ikke jeg skryte på meg noe som helst, men jeg vil tørre å påstå at den kjærligheten mellom Even og meg består i mer eller mindre å vise at vi elsker hverandre.
Ikke bare å si "jeg elsker deg", men å faktisk vise det!
Å vise eller si til noen at de er fine på håret, ser bra ut, gjør en bra jobb etc får en annen til å kjenne litt på den gleden du gir. Det er så viktig! Å se folk smile, le, sette pris på og bli satt pris på.

På foredraget om Glede fra støttegruppe-turen, snakket Arnt Sæther nettopp om dette.
At glede er viktig. Og hvor viktig er den egentlig?
Ta f.eks en arbeidsplass. Der de leier inn vaskefirma til å vaske hver dag.
Er det støv i vinduskarmen eller i detaljene på skrivepulten, så klager de. "Dette er ikke god nok jobb..."
Men sier de egentlig noen gang at de gjør en god jobb?
Tenk å bare kunne si "så flinke dere er. Dere fortjener en blomst og en kake på deling".
Hvilken motivasjon??!!













Glede er viktig. For selvbilde, motivasjon og livet.
Glede er viktig. For at vi selv skal ha det bra med oss selv, er vi nødt for å vise hvor viktig glede og omsorg er. For våre venner, familie, kjærste, barn og andre rundt oss.
Gjør en god gjerning i løpet av dagen, tenk på den følelsen du hadde da du gjorde det når kvelden er omme.
Gjør en ny gjerning dagen etter som kan gi vel så mye glede som dagen før, om ikke mer godfølelse.
Det er ikke lett å streve seg gjennom dagen kun for å glede andre, men å glede andre gir så mye glede tilbake, og derfor er det så viktig å ha den følelsen i livet ditt. I hele kroppen din!

Hva gjør du for å glede andre og hvorfor er det så viktig for deg med glede?





torsdag 18. april 2013

Det jeg gjør, får jeg tilbake i kjærlighet

Vi fortsetter med å glede både oss selv og hverandre.
Idag er egentlig spørsmålet "hvordan ser din glede ut", men da svarer jeg akkurat det samme som igår, bare at det som er på innsiden trenger seg ut på utsiden..
Så jeg rett og slett hopper over det spørsmålet og over på neste:









Hvem er ansvarlig for min glede?
Her kan jeg like gjerne skrive Scott og Even, men det er ikke helt sant.
Skal jeg være dyp og smart og sånn, så er det faktisk meg som har ansvar for min glede.
Jeg, meg selv og ene alene.
Joda, Scott og Even er en stor glede i livet mitt, men hadde det ikke vært for at jeg er her, tilstede og gjør de tingene jeg gjør, så hadde ikke de gjort noe for å glede meg.
jeg er ansvarlig for min glede! Enkelt og greit! :)
Men hva jeg gjør som gjør dem glade, som igjen kan glede meg, det aner jeg ikke.
Men, jeg vet jeg har gjort en god jobb med sønnen min, når han kommer bort til meg, gir meg en snørrete og saftig nuss på munnen og sier "estei deg, mamma"
Det betyr rett og slett at jeg har gitt såpass mye glede til min sønn som igjen kan vise sin glede og lykke til meg.
Alt jeg gjør er til glede for alle andre rundt meg og da får jeg like mye glede tilbake. <3

Så hvem er ansvarlig for din glede?

onsdag 17. april 2013

Inni deg; en håndfull av Bowie - en klase av Ventura

Hvordan ser gleden ut inni deg? 

Det er også et spørsmål fra denne GLADiatoren fra helgen som var.
Det vil fortsette å komme spørsmål om det å være glad, hvordan vi er glade osv.
Ikke bare for at dere skal ha noe å lese, men jeg får jobbet med "mitt indre" på en helt annen måte.
Men hvis du kommenterer, eller bare så enkelt tenker på de spørsmålene som kommer etterhvert, blir jeg også glad :) *happyface*

Så hvordan ser egentlig en glede ut? Inni deg...

Husker du Ace Ventura. Den første filmen der han herjer rundt på dette hjemme for litt sånn smågale mennesker. Iført balerinaskjørt og militærboots. *se så for deg et par millioner av celler - med mitt utseende inni kroppen.
























En håndfull med andre celler som svømmer rundt og synger på en gladlåt av David Bowie og danser til Bojo Mujo.
Så se egentlig for deg en Ace-Lucie med gladlåter og full fest og fres inni kroppen.
Hvertfall når gleden bruser over. Den følelsen når du faktisk kjenner at det bruser litt i brystkassa.

Det er igrunn litt vanskelig å holde dette innlegget seriøst. Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut inni meg, og hvertfall ikke når jeg er glad, så da må det jo bare bli komiskt og bisarr.

Dagens spørsmål til deg.. believe it or not;
Hvordan ser gleden ut inni deg?

Hvis du lurer på hvordan følelsen av Bojo Mujo er, sjekk ut denne videoen. Får jeg deg til å smile av denne, kommenter gjerne hvorfor du smilte :) Kanskje det får meg til å smile, og da smiler vi alle sammen :)






tirsdag 16. april 2013

#denfølelsen - Hva er glede for deg?




Hva er glede for deg?
Dette er det første spørsmålet i boken vi fikk fra Et foredrag om Glede i helgen som var.
Fremover, for å gå igang bloggingen igjen, kommer det mange spørsmål om Glede,
og du må gjerne svare i kommentarfeltet du også :)

Hva er glede for deg?
Det blir litt feil om jeg skal svare "Scott" på alle spørsmålene, så jeg skal prøveå unngå det så godt det lar seg gjøre. Det er en selvfølge og en selvskreven regel at en mor elsker barnet sitt over alt på jord, og det er våre barn som gir oss den største gleden i hverdagen.

Hva er glede for MEG?
* Glede for meg er når jeg ser at andre har det bra. Mine aller nærmeste.
* Når jeg ser brødrene mine sammen, at de slapper av, smiler og ler.
* Når hele familien er samlet rundt middagsbordet og prater, spiser mat, spiller.
Med andre ord; når familien er samlet.
* Glede for meg er når jeg kan glede andre. Litt klisjè, men det gir faktisk en god følelse å glede andre.
Med en gave, gode ord, en klem eller et klask på rompa.
Sistnevnte er ikke noe jeg har til vane å gjøre med hvem som helst, så til dere som tror at jeg er rompefiksert, så er jeg altså ikke det ;)
* Følelsen av å f.eks komme hjem etter en intens trening på senteret. Svett og klam. Når du får av deg de våte klærne, hiver deg i dusjen og kommer ut fra badet som et nytt menneske fordi du har forbrent kalorier, stelt deg på nytt og fått på rene klær. #denfølelsen
* Når jeg ser sønnen min sitte på rommet sitt med puslespill og han klarer alle bitene selv. Vi snakker ikke 5-6 brikker når han pusler. Her går det i 15-30 brikker, og han sier "jeg klarte det, mamma" og smiler fra øre til øre. Da vet jeg at jeg har gjort en god jobb med han og at han har det bra og er tilfreds. Og ikke minst når han kommer løpende bort til meg, gir meg en klem helt ut av det blå og sier "este deg, mamma" (elsker)
* Når det bobler og bruser i kroppen, du klarer ikke å sitte stille eller slutte å smile over en god nyhet du har fått. Og jeg gleder meg til den følelsen igjen. Kanskje den kommer til Torsdag? Hvem vet ;)
* Når du har vært på butikken etter en lang dag med ingenting, kommer hjem for å pakke ut varene, kvelden kommer og du endelig kan sette deg godt til rette i sofaen med en skål med vaniljekesam og blåbær og en episode av Greys Anatomy <3 #den følelsen
* De små øyeblikkene som skaper de store minnene.
* Den kjærligheten jeg kan gi til Even og føle at jeg får like mye tilbake. At jeg kan stole på og elske Even og vite at det er like mye gjensidig <3
* #denfølelsen når det er såpass varmt ute at du kan sitte ute i singlett, ta på seg solkrem, vasse langs strandkanten fordi det egentlig er litt kaldt, men du har fryktig lyst til å bade..

Det er mye man kan glede seg over, men som man ikke tenker over.
Man tenker; åh, jeg er så sulten, men det er ingenting som frister
- du har faktisk mat i kjøleskapet. Just pick one!
brrrr, det er så kaldt ute - men du har det varmt inne.
åhhr, jeg har lyst på nye gardiner, men jeg har ikke råd enda - du har faktisk et hjem..

Vi må slutte å klage over små bagateller og heller fokusere på at du har tak over hodet,
mat i kjøleskapet og varme klær.
Heller fokusere på det du har NÅ og ikke det du har hatt.

Så spørsmål til deg; Hva er glede for deg?










mandag 15. april 2013

En helg om sorg, traumer og Glede

I helgen som var, var vi på tur til Eidene. I regi av Støttegruppen for 22 juli.
Vi ble 38 deltakere fra Vestfold inkl Leder for den nasjonale støttegruppen etter 22 juli, 
Trond Blattmann og noen få til som holdt foredrag.
Det var en tøff, innholdsrik og morsom tur med opplegg for hele helgen.
Jeg kan vel med hånden på hjertet si at vi aldri rakk å røyke en hel røyk før det var duket for et nytt opplegg.

På fredag rakk vi akkurat å komme til et foredrag:
Nytt fra Nasjonal støttegruppe
og praktiske opplysninger.
Senere på kvelden ble vi servert middag. Vi boltret oss på rommene våre. Vi hadde forestilt oss rom som var tilnærmet lik leierskolerom. En liten sofa, bord og 2 køyesenger og toalett i gangen. Det ble ikke slik =)
Da vi låste oss inn og lukket opp døren befant vi oss på en liten hybel rett og slett. Dog uten kjøkken, men vi hadde en liten gang, klesskap, bad med dusj, to senger som vi (les: jeg) gjorde om til dobbelseng.
Vi hadde en liten sittegruppe, hems med soveplass, skrivebord og dør ut til platting =)
Så deilig!
Da vi hadde boltret oss litt, gikk vi ned til daglisstuen der det skulle være quiz.
Guess what; det gikk ikke så bra :p

Lørdag startet dagen med frokost og kaffe, for så rett på foredrag;
Hvordan bedre konsentrasjon, søvn og hukommelse.

Hvem skulle tro vi trengte alt det der (?)

Videre fulgte det med gruppesamtaler. Så lillebror og jeg var med en annen pårørende i søskengruppa.
Even fulgte venner/samboer/kjærste-gruppa.

Hvordan ting setter seg i kroppen, var også et interessant tema på foredrag.
Det ble mange foredrag, og fler skulle det bli sånn som Oppmerksomt nærvær og egentrening når man havner i situasjoner der man helst ikke ønsker å bli påmint om f.eks
22juli eller andre traumatiske opplevelser.
Lunsjen ble inntatt i hui og hast etter en (hel) røyk, for det skulle jo være nok et foredrag;
fortsettelse på forrige foredrag :)

Etter dette var det å løpe til rommene våre å skifte, for nå var det duket for aktivitetsløype.
Even hadde ikke sovet noe natten før,
så han la seg nedpå mens a'mor sprang rundt i skogen som en bajas for å vinne! :)
Hvordan resultatene ble kommer senere :)
Vi startet med å dele oss opp i 5 grupper. Vi var 7 stk på laget og det var mer enn nok :)
ypa for oss startet med orientering. En haug med spørsmål langs skogens grønne stier. 

Hva er så spesielt med ferskvannsskilpadden som lever i Fitzoyelva i Australia?
1. Den kan ikke svømme
2. Den puster med rompa
3. Den har ikke skall

Vi kom derfor fram til at den måtte puste med rompa. Det kan jo ikke være en skillpadde om den ikke har skall, og en ferskvannsskilpadde bør jo kunne svømme, ellers hadde det ikke vært en ferskvannskilpadde.
Nettopp; den kalles for "bum breathing turtle" faktisk.
Hvem skulle tro det? En rompepustende skilpadde..?

Da orienteringen var ferdig skulle vi i heksestupet. dvs at vi skulle opp et bittelite fjell (13-14 meter), tre på oss ei sele som var festet til en snor som gikk heeeelt til det andre fjellet. Fly liksom. Ellers takk.
Svigersøster med valp og jeg ble stående på andre siden og se på de andre som ikke gav fra seg en eneste lyd. Hadde det vært meg hadde jeg skreket enda antar jeg.
Vi skøt med pil og bue. Jeg som har sett så mye på Arrow visste jo åssen dette virket.
Jeg fikk 2 poeng.

Vi balanserte kule som på det gamle labyrintspillet vi hadde da vi var små. Bare at her skulle vi være 3 personer pr brett, så på hvert vårt hjørne og styre med begge hender på en SVÆÆÆR labyrint :) Kjempe gøy!
Også var det boksene. Inspirert av baboesjka. Vi 7 skulle stå på kassene samlet, ikke være nær bakken helt til damen hadde telt til 10. Og hu hei som vi jublet da vi klarte første kassen. Dette var jo simpelt! Så ble kassen mindre...og mindre...og mindre...og mindre...og mindre... Vi klarte oss bra, men da det var 4 kasser igjen gikk det ikke så bra... Siste kassen vi klarte var på str med en sko i str 43...
Ikke lett å stå på den når man er 7 personer i 10 sekunder :o




 

Aktivitetsløpa er ferdig, og vi går tilbake til rommene våre for å skifte fort for så å gå inn i nye gruppesamtaler. Denne gangen ble vi enige om at vi fikk delt såpass mye og vi hadde hatt såpass lite "fri" at alle fikk lov til å sitte å sole seg i det fine været en halvtime før nytt foredrag.
Det var vi godt fornøyd med :)
Familieperspektivet når en blir rammet av ulykke stod for tur.
Et veldig intr tema, absolutt. Men det fikk meg til å tenke på Scott.
Før eller siden må jo han få greie på dette. Vi bor såpass lite til at alle kjenner alle, så det at han vokser opp med at onkel ble skutt på utøya blir en selvfølge.
Men hvordan tar man det opp og når er den rette tiden å ta det opp?
Foredrag; ferdig. Endelig middag! :)
Etter en lang dag med mye sitting og tråkking, skulle det bli deilig med middag!
Vi kledde på oss ull fra topp til tå, fleece her og der. Ja; varme klær rett og slett.
Vi skulle spise middag ute. Eller, inne i en lavvo med stort bål i midten.
Det var god plass der inne. Vi var som sagt 38 personer og enda så var det plass til mange fler. Tipper 50 stk hadde fått god plass der inne :)
Det var godt og varmt, vi fikk 2 bonger hver til maten, så mor startet kvelden med vin til maten.
Vi fikk først servert suppe til forrett, deretter kom hjortestek, fløtegratinerte poteter, vinkokt pære og brun saus. namnam!! Og vina gjorde seg godt til hovedretten :)
Til dessert fikk vi servert rabarbrakake med krem.
Jeg spiser gjerne i lavvo igjen om jeg får dette servert!
Utover kvelden fikk vi live musikk, allsang og fyll etterpå :)
Vi fikk også greie på resultatene fra aktivitetsløya. Vi kom på andreplass med 109 poeng.
Vinnerlaget vant med 3 poeng over oss.

Enkelte klarte å holde seg i skinnet, mens andre både sovnet, brølte og sjanglet tilbake til hotellet! :)
Alt i alt, en kjempe herlig kveld med fantastiske mennesker!


 

Søndagen startet med frokost og kaffe såklart. Vi rakk en hel røyk etter maten til og meg :)
Klokken 10:00 startet foredraget om Skolevalg og karriereveiledning intr tema for de det måtte gjelde;)
Videre ble det snakket om de foreløpige resultatene fra undersøkelse for overlevende på Utøya.
Resultatene var som forventet igrunn.
Ikke mange som har det bra akkurat, men det skulle nå bare mangle også spør du meg.
UTSJEKK står det i programmet med store bokstaver. Vi hadde pakket kvelden føre, så det var bare å samle smått og lempe ut i bilen før det bar på et nytt foredrag.
Denne gangen om glede.
Gledesspreder Arnt Sæther fikk hele salen til å gapskratte allerede første gang han åpnet kjeften og pratet.
Arnt har i over lengere tid slitt med deprisjoner.. Han ønsket ikke å leve lenger, og har brukt 10 år på å bygge seg opp fra den han en gang var. En mann som var langt nede men som nå er langt høyere opp på både humør og energi enn de aller fleste. Nei, han var bare rett og slett en herlig mann med mye på tapeten. Det komiske i alt dette; han lever av å være en gledesspreder.
He's that good. Å holde foredrag, kurs etc om glede. Hvordan vende det negative til det positive.
Hvordan kan han; som var så langt nede i deprisjoner og selvmordstanker og prøvelser se positivt i det han gjorde? Jo; det menneske han var da gjorde at han er den personen han er idag. Hadde han ikke slitt sånn som han gjorde da, hadde han ikke kunnet leve av å glede andre.
Han har funnet meningen med livet, og det er det han jobber med å få oss andre til å finne også.
Meningen med livet. Å være glad!
Han ga oss mye inspirsjoner, og det vil jeg komme tilbake til også :)


Helgen asluttes, vi sier takk for nå til den herlige gjengen som er i støttegruppa for 22juli og reiser hjemover. Hjem til Svelvik, hjem til Scott.
Scott har vært hos barnefar i helgen mens vi har hatt en strålende, slitsom og morsom tur til Eidene!
Det er mye inntrykk på en sånn tur som dette, så det kommer nok til å ta litt tid å fordøye alt dette antar jeg.
Men jeg gleder meg til neste tur vi skal ha med gjengen. Forhåpentligvis til høsten igjen :)


Nå er det så lenge siden jeg har blogget mye, at jeg har glemt hvordan jeg skal avslutte dette her, men jeg kan si som godeste Gledessprederen (GLADiatoren)


Selvutvikling er å vikle ut av seg selv
Så da skal jeg vikle meg ut av bloggen og gjøre litt andre konstruktive ting :)


Over og ut; kaffegrut