Jeg hadde en tlfsamtale tidligere idag. La oss kalle personen Elfrid.
No offence, kjære deg, men du inspirerer meg =)
Jeg har over lengere tid skjønt at noe ikke helt har vært på plass, og fikk dette delvis på plass idag.
Elfrid er en fantastisk person som jeg verdsetter ekstremt høyt. Hun har alle de gode egenskapene en bare kan drømme om. Også noen negative, men det er ikke det jeg skal skrive om idag.
Idag skal jeg skrive om den gleden Elfrid gir når hun mest trenger det og når hun minst trenger det.
Hva å jeg gjøre for å gjøre meg selv glad?
Ja, hva kan jeg gjøre? Men hva kan også Elfrid gjøre?
Elfrid har mange gode venner, men gode venner er ikke det samme som bestevenner.
Og hva da når bestevenner er så "langt borte" at de ikke lenger kan stille opp sånn som før?
Elfrid føler seg ensom. Hun har familie, er gift og har gode venner, men hun er ensom..
Ensomheten brer seg over henne både i våken tilstand og i drømmer.
Så hva kan Elfrid gjøre for å gjøre seg selv glad?
I mitt tilfelle, om jeg var Elfrid, ville jeg trosset ensomheten, gitt faen i det som måtte plage meg, men likevel gjort noe med det. Jeg ville lagt alle kortene på bordet for den/de det måtte gjelde og ryddet opp i det som hadde plaget meg.
Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men det er bare sånn realiteten er og for at vi selv skal ha det godt med oss selv, si at "dette har jeg faktisk klart", så må man jobbe for det!
For å være komplett, tilfredstilt og fornøyd, må man gjøre en innsats og den innsatsen er MYE bedre om man klarer å stå for det meste selv!
Når du har gjort en innsats selv for å klare og gjennomføre, DA gjør du deg selv glad da!
Elfrid; jeg ser deg! Jeg skjønner deg! Og du har min fulle støtte uansett hva det måtte være!
Du er en fantastisk inspirasjon når det gjelder dine gode sider! Og det tror jeg du vet sånn innerst inne!
Elfrid; jeg er HER for deg! Uansett når, hvor og hvordan!
Jeg er i en situasjon hvor jeg har mine nærmeste langt borte, selv arvingene har flydd redet og prøver vingene sine andre steder.
SvarSlettFor meg er det viktigste redskapet når jeg er alene at jeg liker meg selv, at jeg trives i mitt eget selskap. Jeg kan med hånden på hjertet si at i løpet av et år har jeg bare to-tre dager hvor jeg føler ensomhet og kjenner på at jeg er bare meg uten andre nære rundt meg. Jeg kjenner mange som er ensomme i et parforhåld, ensomme sammen med andre, ensomme uten å være alene. Jeg er glad jeg ikke lengre er i den situasjonen, for jeg var der jeg også i mitt parforhold.
Nå finner jeg glede i meg selv, glede over at hoet virker og tenker gode tanker og legger gode planer. Dette er hverdagsgledene for meg.