Herregud, jeg skal til Utøya :o

Nå kjenner jeg at dette begynner å bli grusomt tøft.
Jeg trodde jeg skulle klare meg ganske bra, og det har jeg jo gjort frem til nå.
Jeg har enda ikke hatt noen ordentlig reaksjon på det som skjedde 22 juli, og at lillebror havnet på Ullevål etter å ha blitt skutt på Utøya, men det ser ut som om 8 mnd senere at ting begynner å skje. Og det hjelper jo ikke akkurat at media truer i oss ganske mye informasjon.
Det har hele tiden gått greit å se bilder av de døde og skadde. Se bilder av Styggingen etc, men å høre politiopptakene, se bevegelser i vannet av livredde ungdommer som flykter, høre skuddene som de ikke har redigert bort fra politiopptakene etc...
Det begynner å ta litt av nå syns jeg.
Klart; jeg skjønner at noe må ut i media, og at folk er nyskjerrige og sånn, og jeg som pårørende burde hatt vett nok til å skru av TVen, la være å klikke på linker eller lese avisen. Men gjør jeg det? Neida. For det er ett eller annet som tiltrekker meg dit, men jeg aner virkelig ikke hva det er.
Det hadde kanskje ikke vært så dumt å ta imot en psykolog mtp alt dette... Ta imot tilbudet jeg burde fått rett etter dette skjedde.
Det er mye som skjer fremover nå. Lillebror skal vitne i rettsaken, vi er på vei mot en ny dato, der familie og ofre får lov til å komme til Utøya, så det skal jeg være med på.
Jeg visste at før eller siden kom jeg til å dra dit, men i "håp" om å få litt mer inntrykk og et bilde over hvordan lillebror hadde det der han ble skutt, må jeg dra nå før de river bygget. Han ble jo skutt i lillestua i Hovedhuset, og det skal jo rives og bygges nytt nå.
Kjenner litt på det at det kommer til å komme ganske mange reaksjoner bare det å ta båten over. Jeg får vondt i magen bare jeg tenker på det, og klumpen i halsen bare vokser og vokser.
Jeg tenker på hvordan jeg vil reagere når jeg er på vei inn mot stuen. Ser spor etter blod om det ikke har blitt vasked godt nok, spor etter skudd og ikke minst der som lillebror lå og holdt seg på halsen og kjempet for livet. *Fy faen, jeg gruer meg*

Det kommer reaksjoner i forhold til hva media spyr ut, hva folk prater om på gata, eller hva venner skriver på facebook.
Ser ikke folk at de gjør akkurat hva denne Styggingen får til? Han får akkurat det han vil.. Media skriver om han, produsenter ønsker å lage teateroppsettning og filmer om han. Barn lærer om han på skolen som om han skulle vært Hitler, folk linker til det ene og det andre på facebook, twitter, blogg etc.
Avisene får ikke nok av han, og tro du meg; han liker det!!!

Jeg kjenner jeg blir (som de bitre, gamle kjerringene sier) rasende og provusert over det hele.
Også blir jeg lei meg, for det sitter mennesker der ute som har det langt verre enn meg.
Jeg har klart å holde følelsene tilbake siden jeg har Scott å drive med, så jeg er stygt redd for at alt skal komme på en gang nå :/

Tiden fremover nå kommer til å gå til mye hjerneaktiviter, trening og jobbe med psyken mtp alt dette, så for all del, ikke forvent at jeg kommer til å blogge så mye som jeg har lovt jeg skal gjøre. hehe
Dette kommer til å bli tøft, og bloggen er vel ikke det første jeg kommer til å tenke på når Scott'en er lagt for kvelden.

Håper alle har hatt en strålende uke så langt, nyter våren og solen som begynner å varme :)

ps. jeg har sett 8 sommerfugler så langt siden 26 februar :)