innlegg


onsdag 27. juni 2012

Danser vi på graven deres?

Flere og flere etterlatte etter 22 juli - Utøya, mener at Utøya sommerleir bør bli en minnelund istedet for at nye og gamle AUFere skal kose seg på øya, delta i debatter, treffe gode venner og fortsette være den de er og hva de står for.
De mener at man ikke skal danse på gravene eller sparke fotball på gravene til de drepte. 

Jeg mener at de som ble drept ikke ville tatt bort den gleden som var på øya i utgangspunktet.
Det er ikke snakk om å danse og bade på gravene til de drepte, men fortsette med å hedre dem slik vi har gjort siden "den falske politimannen" tok seg inn på øya.
De drepte har en grav som familien og venner kan besøke, de kan komme å besøke Utøya for å sørge, vise glede og huske de gode minnene, men skal de virkelig ta fra dem gledens øy og la "den falske politimannen" vinne over dem? For det er nettopp det de viser nå.



Jeg har all forståelse for at de etterlatte sørger og har sine måter å gjøre det på, men jeg er ikke enig i å stenge øya for de som overlevde og de nye AUF-medlemmene.
De nye AUF-medlemmene vil se på dem som helter, venner som en del av en av Norges størte historie og politikervenner.
Og hva med de som var på Utøya 22 juli 2011?
Skal dem ikke få lov til å fortsette sommerleiren sin som de har gjort i alle år? Til tross for det tragiske som har skjedd?

Vi bader i vannet der tusner har druknet.
Vi kjører på veiene der millioner har blitt drept i en trafikkulykke.
Vi går i gatene der folk har blitt slått ihjel, stukket ihjel, skutt og drept eller tatt en overdose.
Men vi stenger ikke veiene, gatene eller badevannet av den grunn.

Jeg vet det er mange meninger rundt dette tema.
Tørr du å dele din mening?


3 kommentarer:

  1. Jeg har hele tiden trodd at det viktigste nå, var å vise at det onde ikke har vunnet!
    Trekker man seg vekk fra et sted, som ble angrepet pga hvem som var der og hva det representerer, så det angrepet oppnådd sitt mål:
    Skremme, spre, fjerne, ødelegge, rive ned.

    Ingen ting vil vel forsure mer enn å se at det ikke lyktes, men se gleden spre seg tilbake og fjerne ondskapens merke!

    Men, jeg mener også at man må dele. AUF bør være litt mindre "mitt" og litt mer "vårt" når det gjelder å åpne for de etterlatte. Utøya bør bli et symbol for den reaksjonen 22. juli hadde på Norge - fellesskap!
    Og dagen 22. juli bør for all fremtid bli "fredet" på øya... Enten bør ingen ha adgang dit den dagen, eller så bør alle som har en relasjon til det som skjedde, få adgang.

    SvarSlett
  2. Og forresten... Det er ikke en grav, det er et åsted.
    De som døde på øya, ligger ikke begravet der, de har egne graver på kirkegårder!

    Viser her til vg.no: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10066401

    Sitat:
    - Dette med å ta øya tilbake har gjort meg kvalm fra dag én
    - Man har ikke grillfest på en grav, man spiller ikke fotball på en grav."

    SvarSlett
  3. Siterer: Man har ikke grillfest på grav, man spiller ikke fotball på en grav.
    Kommentar: Nei, men det gjør dem ikke heller, for det er som du sier Azuritt; det er ett åsted, sommerleir, en øy uansett hendelse. Det er ikke der gravstøttene deres er.
    Jeg skjønner at de etterlatte har det vondt, men det har faktisk de pårørende og resten av Norge som er berørt av denne saken.

    SvarSlett